Lisette har jo oppdatert dere på hva som skjedde i går, så jeg skal spare meg fra å beskrive det med for mange malende ord. Jeg vil allikevel poengtere en sak, til fordel for de av dere som kanskje befinner dere i samme sitausjon en gang: Å plutselig oppdage at aggregatet pumper båten full av giftgass fra brente ledninger mens du ikke har mulighet til å bevege deg effektivt, kan være en skremmende opplevelse.
Nå gikk det jo bra, og brått befinner jeg meg hjemme hos Mamma og Ellen Lillesøster. Det er bare deilig :-) De gjorde en kjempeinnsats for å få transportert meg fra båten, og nå gjør de sitt beste for å legge livet til rette for meg. Jeg har for det meste tilbragt dagen i horisontal stilling, og blitt servert alt fra frokost og kaffe via gløgg og julekaker til rein kos!
Her hos mor er det varmt, lyst, og oseaner av plass... ikke helt slik jeg er vant med. For mange er vel ikke dette livet så langt unna normalen, men det kjennes fremmed, på en særdeles behagelig måte. Jeg assosierer til mitt ukelange besøk hos Grand Hyatt i Muscat, som står for seg selv ved siden av alt jeg har opplevd, uten hensiktsmessige referanserammer for å forholde seg til den typen luksus.
Hoften min blir hurtig bedre. I dag oppdaget jeg til min store glede at jeg kan halte rundt på et flatt gulv uten å bruke krykken. Jeg har feiret min nyvunne mobilitet ved å vandre planløst rundt, og fikse halvparten av de tingene selv som Ellen tilbyr seg å ordne for meg. Det er helt spesielt tilfredsstillende å lage en kopp kaffe, hvis det var umulig dagen i forveien. Jeg elsker det!
Nå gikk det jo bra, og brått befinner jeg meg hjemme hos Mamma og Ellen Lillesøster. Det er bare deilig :-) De gjorde en kjempeinnsats for å få transportert meg fra båten, og nå gjør de sitt beste for å legge livet til rette for meg. Jeg har for det meste tilbragt dagen i horisontal stilling, og blitt servert alt fra frokost og kaffe via gløgg og julekaker til rein kos!Her hos mor er det varmt, lyst, og oseaner av plass... ikke helt slik jeg er vant med. For mange er vel ikke dette livet så langt unna normalen, men det kjennes fremmed, på en særdeles behagelig måte. Jeg assosierer til mitt ukelange besøk hos Grand Hyatt i Muscat, som står for seg selv ved siden av alt jeg har opplevd, uten hensiktsmessige referanserammer for å forholde seg til den typen luksus.
Hoften min blir hurtig bedre. I dag oppdaget jeg til min store glede at jeg kan halte rundt på et flatt gulv uten å bruke krykken. Jeg har feiret min nyvunne mobilitet ved å vandre planløst rundt, og fikse halvparten av de tingene selv som Ellen tilbyr seg å ordne for meg. Det er helt spesielt tilfredsstillende å lage en kopp kaffe, hvis det var umulig dagen i forveien. Jeg elsker det!
No comments:
Post a Comment