Mildvær

Jeg våkner med takdrypp i øret. Det er ikke første gangen det drypper over sengen, men nå drypper det som aldri før. Jeg har aldri sett antydning til vanninntrengning i regnvær, så jeg tror ikke dekket eller luken lekker, men at fukt fra utåndningsluften min når jeg sover lekker opp gjennom den utette isolasjonen. Fukten slår seg som is på den kalde stålplata, og så drypper det ned når ting tiner på morgenkvisten. Det er lenge siden sist, for det har jo vært jevnt kaldt i det siste, men nå er det altså plussgrader. All den fukten som ikke har dryppet ned den siste måneden, kommer på en gang.

Nimo drepte en spissmus for et par dager siden. De smaker jo ikke noe godt, så han la den igjen på akterdekket. Jeg har ikke sett flere siden, så kanskje han skjønner at de ikke er mat, men at de egentlig ligner ganske mye på ham. Eller kanskje jeg tillegger katten min litt vel dype tanker av og til. Nå maser han i alle fall fryktelig. Jeg slapp ham inn for tjue minutter siden, og etter å ha jafset i seg en halv matskål og litt vann, har han forsøkt å grave snuten sin inn i øret mitt en stund. Akkurat nå renser han potene sine mens han lener seg over laptopskjermen. Jeg tror han er sjalu på den ekle lille oppmerksomhetstyven.

Det er helt tomt i matskapet, så det er på tide å ta en tur til byen. Typisk at det skal skje akkurat nå som mildværet har ødelagt isen. Jeg har kjent meg så trygg i det siste, men i dag får jeg gå like sakte fram som på dag 1, og teste isen med jevne mellomrom. Det virker litt håpløst å få til snøsmelting med sjøvann før Chris kan hjelpe meg med kjølekompressoren, og jeg er dritt lei av å smelte snø på komfyren. Det er på tide å ordne meg en transportkjelke slik at jeg kan hente vann på Rosneset. Jeg må jo i alle fall ha en sånn en til jeg skal hugge Nemi :-(