Lys og varme

Fredagen starter med at jeg får Oscilia løs fra isen. Hun lå med litt slagside da hun frøs inn, og nå er babord eksoskanal frosset inn i isen. Et kort startforsøk bekrefter at den er fullstendig blokkert, så jeg må ut på isen med en øks for å hugge den fri. Det viser seg heldigvis at det bare er en liten propp i enden av kanalen, og snart gurgler den store Fiat-åtteren fornøyd på tomgang, mens propellstrømmen får boblene til å hvirvle under isen bak båten.

Jeg kjører ett kvarter med roret hver vei, før jeg stiller det i midt og gir gass. Den lille flekken som har smeltet helt igjennom åpner seg i et fossefall, og det åpenbarer seg et felt med åpent vann der akter. Jeg legger forsiktig vridningen i revers, og merker at hun løsner og glir et lite stykke akterover. Ved å bruke en god del turtall og veksle vridningen mellom forover og akterover, klarer jeg på kort tid å få båten opp på isen slik at hun detter igjennom og fortsetter forover. Lettet over å ha forsikret meg om at jeg kan komme meg løs om jeg må, og sikker på at babord eksos nå er over vann, skrur jeg av og forbereder meg på å dra til byen.

Det har samlet seg opp en haug med gjøremål, ikke minst en omfattende handleliste. Etter å ha rasket sammen et antrekk det går an å bli sett offentlig i, skyver jeg kanoen over isen inn til stranda. Det tar bare et par minutter, så er det ti minutters gange opp til skallerød der det blir ordentlig vei. Herfra har jeg hvertfall tre kvarter inn til byen, men heldigvis støter jeg på Tomasz og Juan fra Jeløya Båt- og Motorverksted, som er ute i pickupen. Juan hopper bak setene som om det var en selvfølgelighet, og plutselig befinner jeg meg i en varm bil i hurtig tempo inn i byen.

Jeg haster meg gjennom handlelisten. Clas Ohlson for ventilasjonsdeler og isbrodder, Nille for engangsbestikk, så en lang runde på Rema etter langtidsholdbare matvarer. Så blir jeg plukket opp av svigermor med Lisette, og verden endrer fullstendig karakter. Jeg lener meg tilbake i et varmt sete og slapper helt av i trygg visshet om at alle praktiske gjøremål er tatt hånd om. Jeg blir fraktet hjem til Monas leilighet hvor hun forlater oss, og jeg ramler rett i dusjen. Jeg tar meg god tid og skrubber hele kroppen flere ganger. Det er nesten skremmende at det har vært en uke siden sist.

Langt renere og litt mer menneskelig synker jeg tilbake i sofaen, legger bena på bordet og skrur på TV'en mens jeg venter på at Lisette skal bli ferdig med maten. Da jeg kommer over en episode av Mythbusters jeg ikke har sett før, slår det meg at nå er det LENGE siden jeg sist slappet av med fjernkontrollen i neven. Det kjennes litt fremmed. Resten av kvelden glir forbi med utsøkt mat, lys, varme og kos. Til sist kommer det beste – jeg legger meg i en varm seng, sammen med kona mi, naken. Det har ikke skjedd så mange ganger etter at det begynte å bli kaldt om natta, og jeg blir overveldet av hvor herlig det er, og hvor vanskelig det er å ikke ta slike gaver for gitt når jeg får dem hver dag.

Det er rart å sove på land igjen. Jeg skvetter til og våkner når jeg hører lyden av folk i blokka, og det er uvant at det er så varmt i luften. Når Lisette vekker meg med kaffekoppen i dag tidlig, er jeg allikevel uthvilt og klar for å nyte morgenen til det fulle. Jeg tømmer sakte kaffekanna, spiser frokost, røyker og koser meg til det alt for plutselig er over. Lisette skal til Sverige, og med det er jeg på vei hjem igjen. Den siste turen over isen går lekende lett med de nye broddene, og på et blunk står jeg her hjemme på dekk med alle varene mine, mens Nimo stirrer gjennom vinduet og vil ut.