Flinke, flinke NAV!

EDIT:
Dette bør leses i sammenheng med mine tidligere erfaringer med NAV:
http://oscilia.blogspot.com/2010/12/sa-langt-men-ikke-lenger.html
http://oscilia.blogspot.com/2010/12/og-det-hadde-jeg-virkelig-trodd.html
For ikke å snakke om den gangen de rotet bort søknaden min to ganger på rad, eller da de mente at jeg fikk klare meg uten trygdeytelser etter å ha invalidisert meg (for et halvt år) mens jeg var i forsvaret.
/EDIT

Bankmannen min ringte like etter at jeg postet i går. Forståelig nok, siden jeg har latt rentebeløpet stå ubetalt i to uker over forfall. For å unngå konsekvenser for min kjære mor, som i all sin godhet og uforstand har garantert for båtlånet mitt, ble jeg nødt å skrape sammen alt jeg har av mynt, pante alle flasker og få 50 kroner av Lisette, som jeg deponerte i banken i dag. Er det akkurat passe lavt, eller? Her sier jeg nei takk når hun tilbyr seg å kjøpe sigaretter til meg, fordi jeg synes det er galt at hun skal finansiere rusvanene mine, og så må jeg gå og tigge penger til lånet i stedet. Et lån til en båt som har sørget for at vi ikke bor sammen lenger, på tross av hvor høyt vi fortsatt elsker hverandre.

Med det var det på tide å ta turen opp til trygdekontoret igjen. Det har jo tross alt gått flere uker over behandlingsfristen for kravet om dagpenger, uten at jeg har hørt noe. For en gangs skyld var det minimalt med kø, og på rekordtid kunne den vennlige damen i skranken fortelle hva som hadde skjedd med søknaden min. Den hadde faktisk blitt behandlet på dagen og svaret hadde blitt sendt til mitt barndomshjem i Luenbakken.

Da jeg spurte hvordan det kunne ha seg, siden jeg ikke har vært folkeregistrert der på mange år, og gjentatte ganger oppfordret NAV til å slette adressen fra sine registre, viste den vennlige damen seg kompetent nok til å konstatere at det ikke lot seg gjøre uten å erstatte den med en ny. Jeg uttrykte min undring over at de ikke hadde fått postadressen min fra folkeregisteret, siden jeg har opplevd flere ganger tidligere at andre offentlige instanser (bl.a. Ligningskontoret) har fått det til, men hun bare ristet på hodet og viste til et vindu på skjermen sin som kun oppga bostedsadressen min. Det var visst alt de fikk ut av det flotte datasystemet sitt, som sikkert har kostet mer enn min livsførsel fra fødsel til død.

Men tilbake til svarbrevet, tillat meg å sitere: " (...) Ditt krav om dagpenger er avslått fra 03-01-2011. (...) NAV Forvaltning Østfold viser til din dagpengesøknad der du oppgir at du er uten fast bopel (UFP) (sic). Det er et krav at du skal være tilgjengelig på en adresse, slik at det er mulig å oppnå skriftlig kontakt med deg. Du anses (sic) å ikke være reell arbeidssøker. (...) Med hilsen NN e.f. (...)"

EDIT: Jeg har i samråd med Pappa Advokat valgt å omformulere den lille tiraden min slik: Kjære NN, jeg forakter deg og det byråkratiet du representerer. Måtte din egen umenneskelighet komme tilbake og skade deg stygt og personlig. Så kan det malende språket jeg brukte for å beskrive deg for alltid få leve dypt i magen på archive.org

Faen Terje, du knuste hjertet mitt i dag. Der satt jeg og fylte ut søknadsskjemaet, mens det svirret slike tanker rundt i hodet mitt at jeg hadde blitt lagt rett i bakken av Securitas om det hadde syntes utenpå. Nå som du har lest hva jeg skrev, kanskje du skjønner. Og så kom du altså bort og kommuniserte så mye sympati og medlidenhet med ett eneste blikk, at det var såvidt jeg ikke begynte å grine som en drittunge. Hadde det ikke vært for deg ville det vært så enkelt å hate hele systemet, men du tvang meg altså til å innse at det finnes mennesker der inne, midt oppe i alt byråkratiet.

Jeg er i dyp følelsesmessig ubalanse akkurat nå, og erfaring har vist meg at det ikke er den beste tilstanden for å skrive. Mot min bedre viten velger jeg allikevel å trykke "Publish Post", and damn the torpedoes!