Jeg kom meg endelig inn til byen med Jonas i går. Jeg har prøvd et par ganger tidligere denne uken, men før sønnavinden sto på natt til i går var ispakket i råken alt for tungt for den lille 10-hesteren. I tillegg har Jonas utvendig kjølerør, og jeg er litt nervøs for hva som skjer hvis jeg skulle klare å rive det av på et isflak. Det var en stor lettelse å endelig ha muligheten til å bruke Jonas, siden dieselbeholdningen har krympet betraktelig, og jeg ser i hvert fall at jeg må fylle i løpet av vinteren hvis jeg skal fortsette å kjøre steder med Oscilia.
Nå som han endelig er oppe og går, tenkte jeg at jeg fikk gi Jonas litt ettersyn. Iskaken i bunnen smelter sakte men sikkert, og jeg har nå fått ut mesteparten av det som hadde samlet seg akter. Lensepumpene er fortsatt frosset inn, så det er en langdryg prosess å øse ut smeltevannet med en kaffekopp. Mens jeg holdt på med dette, la jeg merke til at oljefilmen på drivakslingen der den kommer ut av clutchuset var grå og geléaktig. Jeg er ganske flink til å lukke øynene for ting jeg strengt tatt ikke vil vite, men ikke flink nok til å ignorere vann i oljen. Dermed var det duket for oljeskift i dag tidlig, så jeg sveivet ham i gang for varmkjørnig mens jeg slappet av med morgenkaffen og verkstedhåndboken på Sabb G serie.
Håndboken hjalp lite, siden disse motorene har en mengde små detaljforskjeller opp gjennom produksjonstiden, og prosedyren for oljetømming viste seg å henvise til en rekke slanger og ventiler som ikke finnes på min motor. Det var allikevel et hyggelig stykke lesning, som jeg kan anbefale for alle med mekanisk interesse, uansett om man skrur på disse motorene eller ikke. Her finner man instruksjoner for hvordan man klipper til et nytt oljefilter av "et stykke kraftpapir eller konstruksjonskartong", samt formaninger om å "kun benytte ren brennolje (autodiesel) fra en anerkjent forhandler". I denne tidsalder da finmekaniske komponenter byttes ut som dasspapir når det oppstår funksjonsfeil, hvordan kan man unngå å elske en håndbok som oppfordrer brukeren til å rense dysespissen i diesel med jevne mellomrom, og som antyder at en fyrstikk er det beste verktøyet for å fjerne avleiringer fra dysenålen? For ikke å snakke om kapittelet som forklarer at ved justering av inngrepet til tannhjulene i registeret (0.05 - 0.10 mm), kan de spesifiserte presisjonsinstrumenter erstattes med "litt følelse"!
Da jeg endelig fikk lagt boka fra meg, hadde jeg kommet halvveis gjennom kaffekanna og motoren i Jonas var grundig gjennomvarm, slik det stod skrevet. Motoroljen hadde tydelig fått seg en smell av vinterbruken min, så den var tynn som vann og kom ut uten å klage. I clutchuset var det en annen historie. Der var det knapt flytende olje å se, mens alle deler var dekket i et tykt lag av grå guffe. Håndboka foreslår å vaske med diesel i slike tilfeller, men med min moderne viten om hva svovelinnholdet i diesel gjør med motorolje, valgte jeg å bruke 5-56 i stedet. Det er litt dyrt, men jeg skal forhåpentligvis ikke gjøre dette så ofte. Jobben tok en stund, og det gikk stygt ut over en gammel oppvaskbørste, men til slutt var resultatet såpass at jeg kunne rense alle pakningsflater, fylle opp med DynoCat HDX og skru det hele pent sammmen.
Den gamle Sabben er ganske hard mot oljen sin. Den er bare utstyrt med et sentrifugalfilter og rommer to liter, så oljen skal byttes hver femtiende driftstime ("altså etter 125 liters brennoljeforbruk"). Jeg kan nok strekke dette litt ved å bruke moderne olje med spesielle tilsetninger som gjør den slitesterk og motstandsdyktig mot dieselforurensning, men oljeskift kommer fortsatt til å være en betydelig utgift. Jeg har fundert litt i det siste over hvordan det hadde vært å montere et sirkulasjons / filtreringssystem av samme sort som de bruker i store båter, der motoren rommer mange kubikkmeter olje, og denne skal vare i årevis. Anlegget behøver ikke å være voldsomt komplisert, og består i bunn og grunn av en elektrisk oljepumpe og ett eller flere filtre i en ekstern holder, men det kan være en utfordring å sørge for at det ikke påvirker motorens oljenivå under drift. Dette får betenkes grundig, men med tanke på prisen på en liter kvalitetsolje skal det mye til at det ikke betaler seg i løpet av den første sesongen.
Himmelen er blå, solen står på og isen har stort sett gitt seg. Jeg våknet i dag tidlig til lyden av det store isflaket som sakte tok veien nordover i sundet, mens Oscilia børt seg gjennom sammen med Nemi og bøya, og nå er det åpent vann rundt båten. Yr antydet at jeg kan se fram til et antall isfrie dager, mens kalenderen sier at det er litt tidlig å håpe at våren har kommet for å bli. Jeg får nyte det mens jeg kan. Nå som Jonas har fått oljen sin, kan jeg med ren samvittighet presse ham tilbake i full tjeneste. Det begynner i dag med tur til byen for middag hos svigerfar, og retur ut hit med Lisette for programfestet helgekos. Velkommen, livets lyse side!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment