Tilbake på nett

Jeg tilbragte helgen i land, slik at jeg kunne hjelpe Lisette med bedriftslæreoppgaven sin. Hun hadde med seg posten, og der hadde det allerede kommet et nytt modem fra Ice. Med det på plass er jeg nå tilbake på nett, og forbindelsen er nå helt stabil. Takk for kundeservice som funker!

Jeg gjorde et par nyttige erfaringer da jeg kjørte gjennom isen til Moss på Fredag. Jeg kjørte som vanlig så nær land jeg turte ut av Kjørbukta, siden isen er så mye tynnere der. Da jeg kom ut til det svake partiet ved neset i syd, slo jeg meg så rett ut i råken etter de store båtene. Der viste det seg at strømmen hadde tatt med seg snøen de dumper i havet fra Alfabrygga i Moss, slik at det hadde frosset igjen til dobbel tykkelse og hardhet. Det var umulig å bryte, så jeg slo et eget spor, 50m meter lenger vest.

Da jeg skulle ut fra Moss på Mandag, ventet jeg til emil hadde kjørt opp råken til Kambo, og bakket ut av kanalen akkurat da han kom inn. Råken var da full av et løst ispakk, som flekkvis så ut som det var en halv meter dypt. Oscilia skjøv isen foran seg i råken, og det ble stadig tyngre jo lenger ut jeg kom. Til slutt kjørte jeg maskinen på 1400rpm med full vridning, men slet fortsatt med å holde over to knop. Overraskende nok ser det altså ut til at å kjøre i lett pakkis krever mer maskinkraft enn å bryte 10cm nyis.

Det var vanskelig å styre ut av råken. Siden ispresset på baugen var mye kraftigere enn rorvirkningen ble jeg bare presset tilbake til senter da jeg prøvde å styre ut. Jeg løste det til slutt ved å bakke så langt jeg klarte, slik at jeg hadde fire-fem båtlengder med åpent vann forut, for så å gi full gass og styre ut til siden når jeg hadde 5 knops sig i båten. Da gikk det akkurat såvidt, og etter at jeg kom ut av pakket i råken og inn i nyisen, gikk farten opp til jeg holdt 5.5 knop, hele veien inn til bøya.

Vel fremme kunne jeg konstatere at selv om det har begynt å tine for alvor, er det ikke tegn til mer vann i hverken Nemi eller Jonas. Siden det er meldt mildvær i dagene som kommer, og det derfor er sannsynlig at råken min kommer til å holde seg åpen, bestemte jeg i dag tidlig at det var på tide å få start på Jonas. Snø og regn hadde laget en massiv iskake i bunnen på båten, og den nådde såvidt langt nok opp til at den hadde fått tak i svinghjulet. Dermed fikk jeg ta i bruk en propanbrenner til å varme svinghjulet mens jeg bikket med et brekkjern i startkransen.

Etter en halvtimes tid løsnet faenskapet, og etter det var det bare å tappe av pungen på tanken, lufte fram diesel og sveive i gang. Han startet overraskende enkelt, med tanke på at temperaturen såvidt var over frysepunktet. Jeg lot ham gå med propellen i revers i en times tid, både for å forsikre meg om at han ikke stopper igjen med det første, og med tanke på å la motorvarmen smelte iskaka i bunnen så jeg kunne få pumpet ut vannet, men det gikk så tregt at jeg får ta været til hjelp.