Nå husker jeg hvordan det var

Jeg har uttalt meg litt kjekt i det siste om hvor greit det er å leve i en båt som bare er oppvarmet av noen stakkarslige få watt på dagtid. I går kom kulda sigende igjen, og jeg har fått tygge grundig på mine freidige ord, der jeg gjentatte ganger våknet gjennom natten fordi jeg snudde meg og åpnet en liten flik av dynene til omverdenen. Når jeg våknet i dag var det frost over alt. Dassen er inoperativ, vannet måtte smeltes ut av kanna i små porsjoner, og verst av alt virker det som kulda sammen med min dumskap har tatt død på kaffetrakteren.

Da jeg skrudde den på trakk den ikke noe strøm, så jeg fylte den med lunkent vann og lot den stå i en halvtime. Etter det trakk den sine 8 ampere, men etter å ha spyttet ut litt vann harket den opp en stor dampsky, så sa det *klikk* og så mistet aggregatet belastningen igjen. Trist, for det var en ærverdig Moccamaster som har levd minst like lenge som meg, og den har servert meg mange tusen kanner kaffe siden jeg gravde den ut av kjelleren i en bygård for vel ti år siden. Heldigvis har jeg pulverkaffe.

Den senere tids slaraffenliv har gjort meg svak. Min nye arbeidsgiver ringte i går og utsatte oppdraget med en dag til. Dermed har jeg fått en hel dag i presang, men jeg valgte å sette vekkerklokka tidlig for å få en slags myk start på den nye rutinen, som innebærer at jeg må være på vei av gårde over isen klokken halv seks. Da faenskapen begynte å pipe i dag tidlig, gikk det opp for meg hvilken luksus det egentlig er å sove til man selv har lyst å stå opp. Det kostet store porsjoner viljestyrke å tvinge meg ut fra min lille varme kokong og konfrontere dagen. Huff, man blir svak av luksus, og jeg har spist det i store porsjoner i det siste.

Nå skal jeg prøve å gjøre et par halvfornuftige (les: kjedelige) saker. Det blir 14-16 timers dager resten av uka, så da blir det nok fint lite tid til å skrive. Jeg skal finpusse et par historier jeg har jobbet med i en stund, slik at jeg har noe å publisere utover. Det finnes blant annet en spennende en om noen grove tabber jeg gjorde som nesten kostet liv. Håper det blir bra.

P.S. til Ellen, siden du ville ha tilbakemelding: Solgryn med Cantaloupe var intet kulinarisk høydepunkt. Men takk i alle fall :-)

P.P.S: Ny blogg på leselista mi.