Da har jeg endelig blitt frisk og rask nok til å reise hjem. Det er en lettelse å slippe å bekymre meg for båtene, men det er også vemodig å si farvel til Lisette og den lyse, varme verdenen hun lever i. Her ute var det beinkaldt da jeg kom, men det begynner å ordne seg nå. Jeg fikset bensinlekkasjen på det lille aggregatet fra Nemi med gjengetape (Ikke si det til noen!) og plasserte det på isen ved siden av Oscilia, så jeg fikk i gang avfukteren.
Jeg tok fram lampeoljeovnen igjen, til tross for at jeg har lovet meg selv dyrt og hellig å aldri mer bruke den. Det er i sannhet en skitten ting å fyre med eksosen innendørs, men akkurat nå er jeg så desperat etter å få litt varme i båten at det får duge. Jeg har nettop varmet meg kanelboller på ovnen nå, så kanskje vi blir litt bedre venner etter hvert. Jeg håper egentilg ikke det, og i morgen tidlig får jeg se å gjøre noe med dieselovnen
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Håper kanelbollene var en hyggelig ting å komme tilbake til!
ReplyDeleteGratulerer med hjemkomsten. Glad for mildværet? Hvordan går snemåkingen? Har mopeden fått stå i fred?
ReplyDeleteOg ... Hva er galt med å fikse bensinlekkasjer med gjengetape? Hva med diesel?
Tusen takk, Ellen, de var gode, og jeg fant jo flere presanger fra deg her. Du er meg en herlig lillesøster!
ReplyDeleteTing har fått stå i fred, jeg fant ikke engang fotspor bort til båtene. Teflontape er aldri mer løsemiddelstabil enn bindemiddelet. Mange drifstoffsystemkomponenter kommer derfor med en uttrykkelig advarsel mot å bruke gjengetape.